During PhD studies candidates are encouraged to travel abroad and get international experience and they are often urged to stay for longer periods, ideally one semester. However, that is not always possible due to family responsibilities and other commitments at home. Therefore, I want to share with you some reasons to why shorter research stays are equally useful if you make the most out of it. My empirical data is my own experience from two periods as international research fellow, one at Cape Peninsula University of Technology (CPUT), Cape Town, South Africa (6 weeks) and the other at George Mason University (GMU), Virginia, USA (4 weeks). During the 6 weeks in Cape Town I brought my family and the visit to GMU was combiend 2 weeks alone and 2 weeks with family during a second visit. 👨👩👦👦 Both experiences have been valuable and while I have now finished my first year of employment as Associate Professor of Pedagogy, I still benefit a lot from my experiences abroad. Here are some reasons why:
If you want to get a short introduction to being a visiting scholar at GMU you can watch this video. Unfortunately, it is in Norwegian.
0 Comments
Photo: from Save the Children twitter account
A common goal for academics in all fields should be to apply new knowledge to real life. A few days after I defended my PhD I was invited for a discussion on quality education for development by Global Campaign for Education (GCE) Norway and FN-sambandet. Together with Anne Kielland (FAFO-researcher) and Catharina Bu (International adviser, Agenda) I got the opportunity to discuss education and development with the Minister of International development in Norway, Dag Inge Ulstein. I did experience the huge potential in choosing the correct discourse when communicating your cause. And I am afriad I did not choose the right one. My academic discourse on education and development based on years of teaching and researching was not the most powerful in this setting. I am therefore asking what can academics do in order to communicate better with politicians and NGOs and others working in the same field? I do think we all have the same goal, quality education for all.
Sats på å utvikle og bidra til gode arbeidsforhold for lærere, også i krig og konflikt
Gratis utdanning vil i all fremtid være et uoppfylt mål dersom vi ikke sørger for at lærere får betalt for jobben de utfører. Jeg vil bruke Sør Sudan som et eksempel for å illustrere kompleksiteten i utfordringene. Lærere får ikke lønnen sin fra staten for jobben de gjør. De må se seg om etter andre måter for å tjene penger for å livnære seg i en særdeles vanskelig livssituasjon i krig og konflikt. Lærere emigrerer til andre yrker, alternativt de tilby utdanning i privat regi på kveldstid. Her samler de inn skolepenger og det er dermed et alternativ som appellerer til de som har råd. Det er et attraktivt alternativ fordi det er på kveldstid og kan kombineres med dagsjobb. Det blir også etter hvert det stedet der lærere investerer sin energi og da blir statlig skole lidende. Alternativt så tar lærere betalt fra elevene sine i vanlig statlig skole for at de skal kunne møte på jobb og tilby undervisning. Det er den eneste måten lærere kan forsørge seg og sin familie i den samme konflikten som elevene lever i. utdanning blir ikke gratis før lærere har gode arbeidsforhold og lønn. Det hjelper ikke å etterutdanne og kurse lærere dersom de uansett ikke får betalt for jobben de utfører – da tvinger situasjonen disse lærerne til å ta på seg oppgaver der de får betalt fordi de trenger penger til mat og et sted å bo. Med andre ord, vi må forstå lokale kontekstuelle mekanismer i krig for å kunne forstå hvordan vi best mulig skal kanalisere pengene til kvalitetsutdanning for de det gjelder. Gjør utdanningen relevant Vi må diskutere hva som er relevant og for hvem. Frem til nå har verdenssamfunnet og i hovedsak vestlige land definert hva som er av relevans for det globale Sør, uten å nødvendigvis inkludere stemmer fra sør. Vi har erkjent at det ligger et stort potensiale i å utvikle lærebøker og undervisningsmateriell på elevenes morsmål, men det er lettere sagt enn gjort. Språk er forbundet med identitet og tilhørighet og dette kan ofte by på konflikter. Ser vi bort fra dette kritiske og helt sentrale punktet som krever fokus i all overskuelig fremtid så kommer vi til innholdet i utdanningen. Fokuser på innholdet i utdanningen Vi (Vesten, FN, NGoer) må være i dialog med mottakerland om hva som skal være innholdet i læreplaner og dermed i undervisningen. Mange land i det globale sør har i sine planer tydelig utformede læringsmål og ferdighetsmål i en struktur som er fundert på den seneste utviklingen innen vestlig utdanningspolitikk. Ofte er det fremmed for lærerne som skal tolke og implementere disse planene. Da gir det ingen mening. Og det er etter min mening en grunn til at mange barn nå går på skole, men fremdeles ikke lærer de mest grunnleggende ferdighetene. Utdanning er en unik arena for å utvikle, som det står i Innspill 1/6, (God utvikling krever god utdanning 2019) «…verktøy for å leve sammen i fred» (s.3). Dette betyr at det også er en unik arena for det motsatte. Det er viktig å undersøke hvordan utdanning segregerer og motiverer til hat og konflikt. Dette skjer gjennom innholdet i undervisningen, både gjennom lærebøker og undervisningspraksis. Vi må jobbe for en inkluderende utdanning også gjennom hvordan innholdet beskriver ulike grupper og folk og deres relasjoner. Dette er vanskelig siden mottakerland selvfølgelig selv bestemmer innholdet i utdanningen sin. Men gode dialoger om hva som skjer inni klasserommet er avgjørende. klasserommet gjenspeiler ofte ikke det som står skrevet i planene. Når det gjelder relevansen så kan vi ta et så banalt eksempel som IKT (ICT) integrert i alle fag. Jeg vil bruke Sør Sudan som eksempel. I Curriculum Framework for South Sudan står det følgende: «Elements of ICT and TVET will be integrated in the curriculum subjects from ECD to P8” (p. 19). Det star også skrevet et lite forbehold om at alle skoler ikke har forutsetninger for å inkludere dette med det første. i en skolehverdag uten strøm og oftest uten Internett, og uten ressurser til å betale lærerlønninger så er dette ganske fjerne mål og selvfølgelig helt urealistisk. Det er også viktig å se på hvordan planer og lover også skaper et skille mellom oss i sør og de andre i den rike delen av verden – eks fra læreplanen i Sør Sudan: Den nye læreplanen fremmer til dels et perspektiv der Sør Sudan skal sette pris på hva andre har tilført deres land snarere enn at Sør Sudan selv er en viktig kilde til kunnskap og utvikling. Læreplanen skaper dermed et avhengighetsnarrativ der Sør Sudan er mottakere av kunnskap snarere enn produsenter av kunnskap og utvikling. Den nye læreplanen og dette vestlige hegemoniet i diskursen i den nye læreplanen kan du lese mer om i artikkelen Global Citizenship in South Sudan. Viktig er det at denne diskursen sier noe om verdien av den utdanningen elevene får i Sør Sudan og verdien av den de kan få et annet sted. Dette er ikke fruktbart. Bidra til en holdningsendring Vi må slutte å snakke ned «de andre» som om at det ikke finnes gode praksiser og kunnskap i landene som mottar bistand til utdanning. Den nye læreplanen i Sør Sudan er bare et eksempel. In November 2017, I was hosting Tami Carsillo to Oslo University College of Applied Sciences, now Oslo Metropolitan University. Through the OpenGATE program she had the opportunity to stay for four weeks in Oslo. Now, I have the opportunity to visit George Mason University (GMU) and want to share my experience as a visiting scholar in the United States. If we do not consider the limited public transport, the long travel distances, the very large unhealthy chocolate chip cookies, and that PhD student have to pay school fees, here are a few reflections on the benefits of this kind of international collaboration. PhD classes I had the opportunity to participate in the EDRS 815, Research Inquiries in International Education class at GMU. It was a small group of six students and a senior lecturer. I was invited to share my research and the students asked questions regarding my research and fieldwork. Furthermore, I was introduced to a new book within our common field of interest: Rethinking case study research, written by Lesley Bartlett and Frances Varvus, two scholars that have both been at our PhD days. It was of particular interest to see how the students applied models for research design on their own research questions. This was useful knowledge to bring back to OsloMet, both in my own work and as a lecturer in our methods course in the master program Multicultural and International Education. Student research conference I had the opportunity to attended a graduate level student research conference at American University during my stay. We should definitely have a student research conference in Oslo. The conference aimed at making students ready to present in “real” conferences. It was a consortium collaboration between four public and private Universities in the Virginia, Maryland, and Washington D.C. area, and proved to be a valuable arena to share research and discuss with colleagues. The presentations were professional and inspiring. Master students and PhD students could share their knowledge and comment on each other’s work and ask questions. A few senior scholars were also there, mostly commenting on their students work. In Oslo we are now two universities that should be able to join efforts to do something like this. It was low key, and only half a day. But included six panels with about 4 students presenting in each of them. This is something OpenGATE can learn from and develop in our institution in order to enhance global teacher education and international research collaboration. Working conditions
After being abroad one learns to value the benefits of living and working in Norway. I am very glad I have my own office, and a salary that makes sure I do not have to have two jobs and at the same time attend multiple classes and write up my research. Most graduate classes, especially PhD level, at GMU, occur in the evening. This is because students work during the day. A negative consequence of this might be that students are tired after a long day of work. However, the class I visited through the OpenGATE project had few students which enabled a good discussion on the topics. The small group enabled practical task that I do not often experience in PhD courses in Norway. During most of my writing and collaborative work at GMU I stayed in the very nice and large Fenwick Library. I can definitely recommend to work in the Library if you are going as part of the project. Academic outcome If you are from GMU or OsloMet here are some of the academic outcomes of my stay at GMU which have made the stay valuable to me and my work:
Non-academic outcomes Visiting the US is always an adventure., and it is always very nice to get back home. You learn to value the benefits of working and living in Norway. But I was able to experience and try out some American specialties: |
Categories
|